Historikk
Leksdal IL

Det har vært noe usikkerhet om hvor gammelt idrettslaget egentlig er. Laget slik vi kjenner det idag ble stiftet 15.april 1921. Først som Idrettslaget Bjønn med Nikolai Malmo som formann. I sør-delen av bygda fikk vi idrettslaget Bamse som besto noe i samme tidsperioden. Det er noe usikkerhet om virksomheten i laget omkring 1930, men omkring 1934 tar laget igjen navnetLeksdal IL og blir et lag for hele bygda. Dessverre er protokollene borte fra årene før 1945 og vi har således problemer med å gjengi eksakt hvordan denne overgangen til Leksdal IL foregikk.

Det første idrettslaget i bygda ble stiftet i 1901 med Ole N. Musum som initiativtaker. Dette laget ble tilsluttet Centralforeningen for norsk idrett. I denne perioden var det stort sett ski det dreide seg om, men fram mot første verdenskrig (1914-18) dabbet interessen og laget ble oppløst.

Med bakgrunn i usikkerheten omkring lagets virkelige stiftelse ble det i forkant av 60-års-jubileet i 1981 samlet sentrale personer fra oppstartperioden for å stadfeste den virkelig stiftinga av laget. Sentral i denne gruppen var Nikolai Malmo som altså var med å stifte laget i 1921. Man ble enige om at 15.april 1921 var den mest riktige dato for stiftelse av laget ogman har senere holdt fast ved denne stiftelsesdato.Vi skal imidlertid ikke glemme at det første laget i Leksdal og som også hadde samme navn som dagens lag, ble startet allerede i 1901 og det er derfor også grunn til å markere at det i 2001 er 100 år siden.


1981 - 2001.

Anleggsbygging:

En forutsetning for idrettslige aktiviteter har vært gode anlegg. I de siste 20-årene har det skjedd mye på anleggsfronten i laget. Epoken innledes med planleggingsarbeid både for skiskytteranlegg i tilknytning til lysløypa og hoppbakke ved Sende. Hoppbakkeplanene skrinlegges med bakgrunn i kostnadsnivået. Skiskytteranlegget blir heller ikke realisert daman ikke klarte å komme fram til tilstrekkelige gode løsninger sammen med grunneierne.
I 1981 ble imidlertid treningsfeltet ved nyskolen i nord satt istand. Selve fotballbanen hadde fått grasdekke på midten av 70-tallet.Med nyskolen kom også gymnastikksalen som raskt fikk en sentral plass i aktivitene, først og fremst for de yngste.

I 1983 kjøper lagetscooter, en ny Aktiv Grizzly.
Samme år får laget tilbud om å kjøpe Ryvollen. Usikkerhet omkring finansiering gjorde at vedtak om kjøp først ble fattet i ekstraordinært halvårsmøte i mai i 1984. Kjøp av Ryvollen til kr. 35.000.- ble vedtatt og planer for restaurering ble lagt. Etter et betydelig restaureringsarbeid, delvis utført på Rettedalsmidler, ble Ryvollen åpnet til påska 1985. Etter dette ble hytta brukt flittig vinterhalvåret. Vollen ble senere utvidet med et uthus med åpent rom for fjellfarende som hadde behov for å komme i hus.

I 1987/88 var tiden kommet for at man hadde sett behov for tyngre løypeleggerutstyr. Mange alternativer ble vurdert, men valget falt på en Hammerle beltevogn som ble kjøpt fra Vassdragsvesenet til kr. 63.000.-. Den ble påbygd skjær, hydraulikk og løypeleggerutstyrog fungerteetter dette godt til løypelegging. Ny snøscooter blir innkjøpt igjen i 1993. Etter11 år i drift for laget kom man til at løypemaskina ikke lenger kunne betjene lagets behov. Det ble igangsatt søk etter gode/brukte løypemaskiner og på årsmøtet i februar i 1999 ble det vedtatt å kjøpe en ny/brukt maskin, men som var «moderne» for å dekke lagets behov. Kjøpesummen var den gang kr. 185.000.-.

Ved Leksdal stadion vart skråningen mot fotballbanen planert, trapper vart anlagt og seter oppsatt. Etter ønske fra skole og barnehage vart trapper og seter senere fjernet. Ny plenklipper til fotballstadion ble også innkjøpt (1999) og fotballbanen ble oppgradert med nye fotballmål, både i full størrelse og 2x5 mål for 7-er fotball.
Laget fikkspillemidler, kr.16000,-, for og pusse opp banen ved skolen i Sør-Leksdalen, den ble planert og påkjørt ny masse (1993/94). Nye mål vart satt opp, flyttbare, disse vart senere utskiftet med stasjonere mål p.g.a. sikkerheten. Senere er det blitt påkjørt mer masse, og nytt gjerde rundt banen vart oppsett.

«Prosjekt vegenden» var lenge et spennende prosjekt for laget. Påhalvårsmøte i 1992 vart det nedsatt en komite for å se på muligheten for , Leksdalsfjellet som utfartssted, med utgangspunkt fra «vegenden». Befaringer vart foretatt, møter med grunneiere, allmenningen og Statens Skoger vart gjennomført. Mandatet til komiteen var å se på muligheten for helårsvei fra bygda og til «vegenden», parkerings muligheter ved «vegenden», løypetraseer (sommer og vinter), hoppbakke/skileikbakke, varmestue. Prosjektet vart nedlagt p.g.a. for store kostnader og investeringer, særlig med tanke på å ruste opp veien til helårsvei.

Oppgradering av lysløypa ved Solhaug, fikk deretter hovedfokus. Planer vart lagt for å lage vei opp til skihytta og parkeringsplass der, utvidelse av lysløypa, nytt skistadion og omlegging av løypa slik at den vart i tråd med dages normer når angående løypeprofiler. Disse planene vart lagt på is da et nytt forslag kom på banen.

Prosjekt Nytt Skistadion i Marka (Sak 6/94:). Ny komite nedsatt, nye møter og nye befaringer. Etter dette vart det bestemt å flytte eksisterende lysløype til Marka. Årsmøtet 8.februar 1995 vedtok flyttingen. Den gamle lysløypa vart tatt ned, stolper og utstyr vart flytta til Marka. Grunneier beholdt skihytta i bytte mot trematerialer.
Trasseer vart rydda, 1km, 2km, 3km og 5 km., bruer bygd, det sprenges, det dreneres, stolper reises, kabel strekkes, armaturer henges opp (mange fikk her prøve seg på stolpeklatring for første gang).
Smøre- og maskinbu ble bygd, likedan kom det opp speaker/tidtaker- og kioskbu.
En gjeng dro til Meråker og hentet materiell for bygging av stadioner, her tror vi nok det vart
lagt igjen mye svette, for dette var tunge saker. Parkeringsplass vart planert og gruset.
Det ble satt opp lysstolper for 1km, 2km og 3km.
Skileikbakke bleanlagt, der blir det også oppsatt lys. Løypetraseene bleborklagt, med tilleggshjelp fra noen små flygende individer. Dette prosjektet har vært det største i tidsperioden og det var med stolthet laget kunne konstatere nyanleggetferdig i 1997.
Det har blitt et kjempebra anlegg, som har blitt godt mottatt. Det har blitt nedlagt et enormt antall dugnadstimer av medlemmene og ikke minst av komiteen som har vært ansvarlig for alt sammen. Laget har søkt og fått innvilget spillemidler for anlegget.

Skotthyllbane er anlagt ved Leksdal skole (1992), laget fikk innvilget å bygge 3 baner, men pr. dag er det kun 1 bane. Idag er det skotthyllklubben som driver banen som inngår i nærmiljøanlegget på skolen.
Nærmiljøanlegget på skolen var et samarbeidsprosjekt mellom laget og skolen v/foreldreutvalget og ble gjennomført sommeren 2000 med asfaltbane, gjerde rundt, gapahuk, sykkelkrossløype og oppgradering av skotthyllbanen, finansiert med 50% spillemidler.

Ryvollen vart vurdert solgt etter ei tid med lite bruk og en periode der hytte var utleid. Prospekt vart laget og hytta utlyst til salgs. Det var visning, og etter en lukket budrunde vart hytta solgt i 2000.

I 2001 pågår bygging av skihytte/varmestue på skistadion. Her har dugnadsgjengen på nytt gått inn i et tungt prosjekt og det er en enorm innsats som er lagt ned for å få hytta ferdig. Sannsynligvis er hovedjobben er gjort før jul og hytta vil bli tatt ibruk allerede til vinteren.

Aktiviteter og drift:

En viktig milepel i 1981 var at man vedtok å slutte med tidtaking på barn under skolepliktig alder. En annen viktig milepæl i 1988 var det første allidrettlederkurset i laget. Inger Mari Skreden Valstad gjestet laget og informerte om hvordan idrettsopplæringen for barna helst skulle legges opp. Siden er det kjørt flere slike kurs i egen regi, samt at vi har hatt akvititetsledere, trenere og dommerepå kurs ute i kretsen. Dagens idrettskole er et resultat av dette, og ble midt på 90-tallet satt i system med egen plan for idrettsopplæringen for barna i laget.

I tida omkring 1990 går laget inn i en periode, som gjør at det blir store forandringer på struktur og organisasjon i laget. Vi ønsket å sette en del nye ting på dagsorden. Etter en tid med problemer med å få medlemmer til å ta på seg verv, særlig leder verv, bestemte laget seg for å gjøre noe med problemet. Gjennom kurs som «Idrettslaget i sentrum»,(arr.gjennom ILIS), skal vi lære hvordan vi lager handlingsplan for laget, likedan kurse trenere, veiledere og tillitsvalgte, samtidig som vi lærer å sette fokus på de rette sakene, slik at Leksdal IL skal bli et bedre lag for sine medlemmer. Ny organisasjonsplan blir vedtatt. Handlingsplanen kommer på plass etter at laget har hatt en rundspørring blant medlemmene, om hva de vil med laget, hva som er braog hva som er mindre bra.

Basis - lovnormen for idrettslag, som var tilsluttet Norges Idrettsforbund, lagene vart pålagt å vedta lovnormen på sine årsmøter. Den vart vedtatt på årsmøtet i 1990. På årsmøtet i 2001 ble ny egen lov for Leksdal IL vedtatt, bygd på basis-lovnormen.
Data gjorde sitt inntog i laget i 1994. Med innkjøp av datamaskin, må medlemmene opplæres.
Datakurs blir oppstartet 18.oktober, 12 medlemmer deltar, og gjennomfører ett 40 timers kurs. I samarbeid med lærere fra teknisk fagskole i Verdal blir det laget et eget dataprogram, som gjør at vi kan lage ett kartotek for deltagere i Bulleråsrennet, kjøre ut startlister etc.

Leksdalsnytt, et nytt infoskriv fra laget blir utgitt første gang mai 1997. Dette er noe nytt, med bilder, reportasjer , informasjonssaker, og at her kan alle lag og foreninger i Leksdal komme med stoff og innspill. LeksdalsNytt blir utgitt til alle husstander i Leksdal 2 ganger i året.

Aktivitetene i laget har gjennom den siste tidsperioden gått en noe annen retning. Det sosiale får større fokus og laget blir mer aktivitetsretta, fremfor konkurranser.Laget forsøker å etablere aktiviteter for alle.Pensjonist turer til Ryvollen på scooter vart arrangert en rekke ganger, noe som var et populært tiltak. Isfiskekonkurranser vart arrangert. Videre har det vært et bredt spekter av aktiviteter i hallen ved skolen, skiskole, skileik , fotball, friidrett og leik og moro. En tid var det en volleyball-gruppe som var aktiv, det har vært trim for alle aldersgrupper.

I 1989 ble  klubbdrakt designet og tatt i bruk etter utlyst design-konkurranse blant lagets medlemmer. Anne Sigrid Stiklestads forslag ble valgt og denne klubbdrakten ble benyttet fram til 2004.

I konkurranseidrett har laget tradisjonelt hatt aktiviteter innen ski og fotball, samt friidrett innad i laget og i samarbeid med Verdal Friidrettsklubb utad.

Fotballen har vært sentral og laget har hatt fotballag i mange år , det startet først med herre seniorlag. 1968 var det første året hvor laget ble påmeldt i 5.divisjon i kretsserien (4.plass). I 1976 spilte laget treningskamp mot Henning, som det året vart kretsmestere. Det spesielle var at laget vart kjørt til Henning på traktor og tilhenger. Om resultatet av kampen sies det ikke noe om.
Fra 1971 vart det for første gang valgt oppmann for junior- og guttelag, dette er de første notater, tror vi ,som nevner aldersbestemt fotball. I 1982 dro lilleputtlaget til Halstadhamar for fotballcup og året etter var det gjenvisitt fra Halstadhamar.
På årsmøtet i 1986 vart det valgt eget fotballstyre, som skulle ha egen kasse og et selvstendig regnskap. Først i 1987 stilte LIL med lag i kretsserien for aldersbestemte . Ett lillegutte-lag og ett lillejentelag.

Deltagelse i Norway Cup første gang var i 1988, lillejentelag, da i samarbeid med Verdal IL.
I 1989 stilte LIL eget småjentelag, laget kom helt til kvartfinalen, der de måtte gi tapt for Arisona Sunbirds. Dette laget har deltatt5 ganger i Norway Cup. Av kuriositet kan vi nevne at under en kamp hadde de Nikken Johansen blant dem på benken.
Det spesielle med dette laget, var at særlig de to første gangene de var på Norway Cup, laget de revy som de fremførte, for å skaffe penger til turene.
Småjentelaget vart kretsmester (7-er) i 1990, og vant samtidig kretsens pokal i klassen piker.
Det var disse jentene som la grunnlaget for damefotball i Leksdal.
I 1993 vart det dannet junior jentelag i samarbeid med Vinne. Men i fra 1994 har Leksdal IL hatt eget damelag. Laget vart kretsmestere i 4.div. damer i 1994.

Leksdalsstafetten ble første gang arrangert i 1977 og var et årlig høydepunkt opp gjennom 1980-årene. Fra 1990 ble imidlertid dette arrangementet erstattet av Leksdalsvatnet Rundt som ble arrangert som en mosjonsstafett rundt vatnet.

Friidrettsmiljøet i Verdal fikk en ny tilvekst ved at Verdal Friidrettsklubb ble stiftet. Leksdal IL var et av lagene som knyttet seg til friidrettsklubben og hadde flere år aktive utøvere med.

Leksdalsvatnet Rundt, første gang 1990, en stafett som går rundt Leksdalsvatnet, som er på 12 antall etapper på tilsammen ca. 43 km. Dette var en stafett som kom i stedet for «Leksdals-stafetten». Formålet med denne nye stafetten var å få til en mer interessant løype, og at for eksempel lag som skulle være med i St.Olavsloppet kunne teste formen. Stafetten har slitt for å få til stor nok deltagelse. Laget melde seg inn Norges Friidretsforbund v/NT-friidrettskrets for å få stafetten med på terminlisten,for å åpne for større deltagelse. Laget samarbeidet også med Steinfjell-Stafettenfor å øke interessen for stafetten, der en større premiepott skulle lokke lag til å være med på begge arrangementene.
Etter endt arrangement i 1995 vart stafetten vedtatt å legges ned i nåværende form, ansvaret for stafetten vart deretter lagt inn under friidrettsavdelingen.

St.Olavsstafetten har blitt en årlig aktivitet for friidrettsgruppa, hvor laget har stilt med lag hvert år siden 1989, og hvor ca 30 løpere hvert år stiller godt forberedt til stafett-dyst.

Innen Skisport har tidsperioden vært svært aktiv og i en perioden tidlig på 90-tallet hadde vi løpere som hevdet seg på meget høyt nivå. Inger-Lise Bruheim var den løperen som nådde lengst med 3 KM-titler og en rekke gode plassering på landsrenn. 2 KM titler i stafett må også nevnes (Thomas Hermann, Håvard Hermann og Tor Erik Ekset). Tor Erik tok også en indiviuell KM-tittel. I denne perioden hadde vi en bredde av løpere på rimelig høyt nivå. I de senere årene har vi ikke hatt de slike resultater å vise til, men det nye skianlegget har bidratt til at vi har en god bredde av unge løpere som liker å aktivisere seg på ski. Vi har god tro på at dette etterhvert vil gi god idrettsbakgrunn og håper at enkelte av disse løperne velger å drive det litt lenger etterhvert.

Vi kan heller ikke unngå å nevne styrkeløft. Anne Sigrid Stiklestad sendte i 1991 en henvendelse til styret om å få opprettet en styrkeløftgruppe i laget. Styret kunne ikke imøtekomme anmodningen og noen styrkeløftgruppe ble ikke etablert. 1993 tar imidlertid Anne Sigrid bronse i junior-VM. Siden har både hun og broren Eriktatt en rekke NM, EM og VM-medaljer.

Idrettslaget, også en tradisjonsbærer og samlingsfaktor:

Idrettslaget må også kunne hevdes å være en tradisjonsbærer og en viktig samlingsfaktor for lokalmiljøet. Bulleråsrennet som arrangeres i samarbeid med Henning IL hver vinter har etterhvert blitt en slik tradisjon. Årets arrangement var det 37. i rekken og rennet har fortsatt god deltagelse.

En annen tradisjon som bæres av idrettslaget er den årlig juletrådskytingen ogjultrådfesten på 5. juledag. I historielagets årbok skriver Karl Hermann i 1993 at denne tradisjonen har pågått i Leksdalen i alle fall i 100 år. Dette er snart 13 år siden, så vi kan nok idag kalle dette en tradisjon i 113 år. Det var skytterlaget som startet dette arrangementet, etter at skytterlaget ble lagt ned, var det idrettslaget som overtok og førte tradisjonen videre.

Økonomi. 

Å drive et idrettslag med anlegg og aktiviteter krever en god slump penger. Inntektene for drift av laget i 79 og 80-årene kom først og fremst fra bingodrift og ungdomsfester. Senere er inntektsgrunnlaget dreid mer over på dugnadsarbeid og annen inntektsbringende tiltak. Det viktigste enkelttiltaket de siste åra har vært vakthold og restaurantdrift på Utmarksdagene på Stiklestad, hvor 120-160 leksdalinger stiller opp hvert år. Dette har gittlaget en økonomisk ryggrad til å starte de store utbyggingsprosjektene på 90-tallet som igjen gjennom dugnadsarbeidet har bidrattgodt økonomisk. Av andre dugnader kan vi nevne, planering og opparbeidelse av plener på Garpa og Stekket på Øra. Rivingsarbeid, opphenging av julegater på Øra, tre og lys, dette har skiavdelingen hatt ansvaret for de senere årene. Laget har idag god økonomi og takket være dette har laget kunne sette igang tunge prosjekter de senere årene.


Formenn/Ledere i Leksdal IL.

År.
Nikolai Malmo1921
Georg Josve1922 - ......
Einar M.Musum1933 - 34
Angel Kjesbu1935 -?
Alf Josve1945 - 46
Harald Myhre1947
Arne Voll1948
Arne Aksnes1949 - 52
Karl Hermann1953 - 56
Alf Josve1957 - 59
Arne Hermann1960 - 61
Alf Stiklestad1962 - 65
Viktor Iversen1966 - 69
Magne Isaksen1969
Egil Bruheim1970 - 72
Knut Aksnes1973 - 77
Jarle Aurstad1978 - 80
Knut Aksnes1981
Kjell Stiklestad1982
Knut Aksnes1983 - 87
Joar Aksnes1988 - 89
Mari Mogstad1990
Steinar Aksnes1992 - 97
Sten Solum

Heidi Grønn Johansen

Rita Backer Natvig
 
Ketil Aksnes

Gunnar Rønning Ystad

Erik Stiklestad

Beate Hågensen
           
Sunniva Tusvik Sæter 

Frank V. Ingvaldsen
1998 - 03

2004 - 2006

2007 - 2009

2010 - 2012

2013 - 2014

2014 - 2016

2016 - 2022

2022 - 2023

2023 -